Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 1
| Predikeren lærer at alt i verden er tomhet og bare uavlatelig gjentar sig, 1-11; også den menneskelige visdom er tomhet og makter ikke å gjøre lykkelig; dette har han selv prøvd, 12-18. |
||
| 1 |
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
|
Allting är fåfänglighet och ett evigt enahanda. Också strävandet efter vishet är ett jagande efter vind. Detta är predikarens ord, Davids sons, konungens i Jerusalem. |
| 2 |
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
|
Fåfängligheters fåfänglighet! säger Predikaren. Fåfängligheters fåfänglighet! Allt är fåfänglighet!
|
| 3 |
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
|
Vad förmån har människan av all möda som hon gör sig under solen?
|
| 4 |
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
|
Släkte går, och släkte kommer, och jorden står evinnerligen kvar.
|
| 5 |
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
|
Och solen går upp, och solen går ned, och har sedan åter brått att komma till den ort där hon går upp.
|
| 6 |
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
|
Vinden far mot söder och vänder sig så mot norr; den vänder sig och vänder sig, allt under det att den far fram, och så begynner den åter sitt kretslopp.
|
| 7 |
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
|
Alla floder rinna ut i havet, och ändå bliver havet aldrig fullt; där floderna förut hava runnit, dit rinna de ständigt åter.
|
| 8 |
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
|
Alla arbetar utan rast; ingen kan utsäga det. Ögat mättas icke av att se, och örat bliver icke fullt av att höra.
|
| 9 |
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
|
Vad som har varit är vad som kommer att vara, och vad som har hänt är vad som kommer att hända; intet nytt sker under solen.
|
| 10 |
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
|
Inträffar något varom man ville säga: "Se, detta är nytt", så har detsamma ändå skett redan förut, i gamla tider, som voro före oss.
|
| 11 |
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
|
Man kommer icke ihåg dem som levde före oss. Och dem som skola uppstå efter oss skall man icke heller komma ihåg bland dem som leva ännu senare.
|
| 12 |
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
|
Jag, Predikaren, var konung över Israel i Jerusalem.
|
| 13 |
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
|
Och jag vände mitt hjärta till att begrunda och utrannsaka genom vishet allt vad som händer under himmelen; sådant är ett uselt besvär, som Gud har givit människors barn till att plåga sig med.
|
| 14 |
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
|
När jag nu såg på allt vad som händer under himmelen, se, då var det allt fåfänglighet och ett jagande efter vind.
|
| 15 |
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
|
Det som är krokigt kan icke bliva rakt, och det som ej finnes kan ej komma med i någon räkning.
|
| 16 |
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
|
Jag sade i mitt hjärta: "Se, jag har förvärvat mig stor vishet, och jag har förökat den, så att den övergår allas som före mig hava regerat över Jerusalem; ja, vishet och insikt har mitt hjärta inhämtat i rikt mått."
|
| 17 |
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
|
Men när jag nu vände mitt hjärta till att förstå vishet och till att förstå oförnuft och dårskap, då insåg jag att också detta var ett jagande efter vind.
|
| 18 |
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
|
Ty där mycken vishet är, där är mycken grämelse; och den som förökar sin insikt, han förökar sin plåga.
|
Kapittel 1