| | Peter hilser sine lesere og ønsker dem Guds nåde, 1. 2. Han minner dem om Herrens store nåde mot dem og formaner dem til å holde fast ved den og vise frukt av kristenlivet i en hellig og kjærlig ferd, at de kan stadfeste sitt kall og sin utvelgelse og få inngang i Guds salige rike, 3-11. Apostelen kjenner det som sin skyldighet å minne dem om deres kristelige plikter og skriver derfor dette brev til dem, 12-15. For det ord som er forkynt for dem, er usvikelig sant, da det hviler på det som forkynnerne selv har oplevd, og på den gamle pakts profetiske ord; dette skal de akte på så lenge de lever i denne verdens mørke, idet de kommer vel i hu at ingen annen enn Gud, fra hvem det profetiske ord kommer, kan tyde det for dem, 16-21.
|
|
1
|
Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:
|
|
2
|
Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre!
|
|
3
|
Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft
|
|
4
|
og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten,
|
|
5
|
så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet,
|
|
6
|
og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt,
|
|
7
|
og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.
|
|
8
|
For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus;
|
|
9
|
for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.
|
|
10
|
Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble;
|
|
11
|
for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.
|
|
12
|
Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder;
|
|
13
|
allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse,
|
|
14
|
for jeg vet at nedleggelsen av min hytte kommer brått, som og vår Herre Jesus Kristus varslet mig.
|
|
15
|
Men jeg vil og gjøre mig flid for at I til enhver tid efter min bortgang skal kunne minnes dette.
|
|
16
|
For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øienvidner til hans storhet.
|
|
17
|
For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den ophøiede herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag,
|
|
18
|
og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg.
|
|
19
|
Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter,
|
|
20
|
idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning;
|
|
21
|
for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
